Loading

Posts by siri

Tradisjonelle varmeelementer blir for mye

 

Den nyeste teknologien innen husbygging kalles gjerne for lavenergi-hus, eller null-utslipps-hus. Den neste hyrden å overkomme for denne typen bygninger er at tradisjonelle varmeelementer eller «oppvarmingsmetoder blir for kraftige» (). Gjerne er det rent teoretisk nok med et varmeelement per etasje, i stedet for at det plasseres ovner under hvert eneste vindu.

I et godt isolert hus trenger man nemlig ikke å ta hensyn til de vanlige problemene som man har når andre hus skal varmes. Vinduer med trippelt glass sørger for at tapet av varme gjennom vinduer holdes til et effektivt minimum. Samtidig er det heller ingen fare for trekk eller kalde yttervegger.

En ulempe ved dette er selvfølgelig at dører må være åpne for at varmen skal kunne spre seg fra den ene store varmekilden. En annen ulempe er at det er vanskelig å få et kaldt soverom for dem som ønsker dette.

En god løsning kunne være å koble luftingen til rommet eller de rommene som man ønsker kjølige, til en indre integrert luft til vann varmepumpe.

Fremtidens tak vil produsere strøm

 

Det banebrytende utviklerselskapet Tesla kunngjorde nettopp at de har utviklet et integrert system for solceller som gjør at de også kan ta over funksjonen til vanlig taksten. De kan brukes til å dekke hele taket.

Pannene har en vanlig størrelse, med en anode og en katode på baksiden. Disse forbindes enkelt med et ledningssystem som er blitt lagt under reisverket, før man begynner på selve tekkingen. Ledningene fører tilbake til et større batteri som er i stand til å forsyne hele huset med strøm, ved normalt forbruk. Batteriet er på størrelse med en vanlig reisekoffert og kan enkelt monteres på veggen i en bod eller i garasjen.

Rent teknisk er disse nye takpannene også meget solide og holdbare i seg selv. De tåler fire ganger så mye belastning som det som i dag er vanlig. Det gjør dem ekstremt motstandsdyktige mot alt som kan komme dem i møte, både når det kommer til storm og større hagel. I vanlig demonstrasjon er de også så faste i seg selv at de kan tåle fall fra større høyder, uten at hverken det tekniske eller det strukturelle tar noen skade.

Den eneste ulempen ved presentasjonen av prototype-huset for noen måneder siden, var at det ikke var satt noen klar pris på produktet. Det var heller ikke noen planer klare, som fastsatte produksjonsskala og spredningen av produktet.

Et godt tips for norsk produksjon

Som konsept virker denne formen for integrering av photon-voltage teknologi som et steg i riktig praktisk retning. Produktet er lett anvendelig op passer inn i tradisjonelle byggemønster og inn i tradisjonell byggeskikk. Dertil fører denne nye byggeskikken med seg en reduksjon i doble kostnader og materialforbruk, som kommer til å gi et positivt utslag på kostnadsberegninger.

Elkem og andre norske produsenter som har slått seg opp en egen produksjon her muligens noe å lære av denne innovasjonen. Når man i første omgang har en løpende plan om å øke selvforsyningen av fornybar energi, er det absolut på sin plass også å skape systemer som er lette å integrere i måten vi bygger på i Norge. Det vil fortsatt være noen år til vi kan se liknende produkter i vanlig salg i USA, men hvorfor ikke gripe tak i utfordringen før det eksisterer konkurranse? Det neste steget for et slikt produkt må være å lage større moduler som også fungerer som tak.

Fra Norge kan man med letthet forsyne store deler av de Europeiske markedet for solceller, så vel som det norske hjemmemarkedet, og om man begynner så tidlig som mulig med slike tiltak som dette, kan man også raskere oppnå en tilfredsstillende energi-selvstendighet

Fremtidens hus vil muligens kunne være helt selvforsynte med strøm. Det samme kan sies om kontorbygg og produksjonsanlegg.

Nytt tak på LEGO-Prinsipp

 

En ny utvikling innen modulbygg for taker i ferd med å utvikles i Syd-Tyskland og Sveits. Konseptet finnes fortsatt ikke i Norge, men produsenter av ferdighus eller andre vil muligens ha mye igjen for å se to ganger på slike systemer.

Helheten av et slikt integrert system gjør byggingen av tak på nybygg, så vel som utskifting av tak på gamle bygg, langt mer effektive enn det som tidligere var tilfellet. Ikke bare sparer man arbeidstid med et slikt system, men man hindrer også kasting av for mye materiale, eller annet svinn i kutting og tilpasning av en seksjon.

Modulene er som rege kvadratmeter store, med overflate, så vel som isolering integrert i noe som kan minne om en avlang gedigen legokloss. Hver seksjon har nemlig fuger som gjør at de passet i hverandre, og som sikrer at det blir vanntett. Dermed kan man i løpet av en tredjedel av arbeidstiden oppnå et bedre og sikrere resultat, en ved tradisjonelle metoder: Disse inkluderer som regel ekstra støttebjelker, en arbeidsgang for isolering fra utsiden, påfølgende damp-sperrende folie, for så å kreve at det legges en ekstra krysslisting, som så dekkes med taksten, panner, eller blikkplater.

ktighetsproblemer med isoporisolering

 

Isopor er et materiale som egner seg fremragende for å etterisolere gamle murbygg, men det har noen haker ved seg. Den største er kanskje at materialet ikke puster. Om man gjør noe feil, er det meget mulig at man samler fuktighet i veggen, som ikke har noe sted å gå. Det kan føre til at denne fuktigheten renner ut på veggens laveste punkt, for eksempel i kjelleren, eller det kan føre til at det dannes våte områder andre steder i huset.

For å kompensere for denne ulempen, så vel som å forebygge den, finnes flere strategier, som kan anvendes ettersom det er nødvendig.

En mulighet er å legge inn områder i isoleringen som er dispersjons-åpne. Man kan bruke et pustende materiale for å fylle ut glipene mellom platene, slik at fuktighet har en alternativ rute. En dispersjons-åpen isolator er for eksempel en kalk-murpuss med en stor andel ekspandert perlite, en porøs sten med gode isolerende egenskaper, som samtidig puster. Hovedårsaken til at man ikke kun bruker murpuss med perlite for å isolere hus, er at materialkostnadene gjerne blir doblet, så vel som at man må bruke mer tid på arbeidet.

Beregning av varmegjennomgang

 

Alle typer materialer som brukes for konstruksjon, og spesielt de som skal isolere, eller avgi varme, har en standardisert verdi for hvordan de slipper gjennom energi. Blant de beste lederne finner vi sølv, og deretter, mer vanlig i bruk, kobber. Blant de beste isolatorene som vi kjenner til, ranker vanlig glassfiberull og Styropor ganske høyt, og alt som er bedre enn de to er som regel ganske dyrt, eller enda dyrere romfartsteknologi. Midt imellom finner vi gode isolatorer, som treverk eller pore-betong, eller dårlige isolatorer, som forskjellige typer stein, eller ren betong. Vanlig kobber, som vanligvis ikke er ren kobber, leder opptil 3 000 ganger bedre, enn vanlig isolasjon.

Så hvordan beregner man varmegjennomgang eller «U-verdi»?

Varmegjennomgang settes sammen av flere faktorer, og den ene er tykkelsen på materialet. Den andre faktoren er hvor mye varme dette materialet i snitt kan lede, noe som det finnes standard lister og tabeller for. Formelen som da blir til gir oss lederegenskapene til en flate på en kvadratmeter, hvor varmeoverføringen til denne flaten er oppgitt i Watt per sekund, delt på arealet som multipliseres med temperaturforskjellen mellom rom A og rom B, uttrykket i Kelvinskalaen. Glassfiberull som er 100 mm tykk, leder for eksempel i snitt 0,24 W/(m²K). Når man har gjort seg kjent med skalaen, og hva tallene faktisk innebærer, begynner man også å tenke mer over hvilke materialer man skal bruke når man pusser opp.

En slik beregning er også nyttig om man vurderer å bytte ut varmeanlegget i en bolig. Om man har tabellen for materialenes gjennomsnittlige lederevne, kan man også lett finne ut hvor stor flate disse dekker, også om det vanligvis er snakk om kompositorisk materiale. En enkel metode for å skalere ny oppvarming.

God isolering sparer energi

 

Om du irriterer deg over strømregningen, eller om du syns det pleier å bli litt kald og ukoselig hjemme, i alle fall midt på vinteren, er dette en påminnelse om at det er på tide å etter-isolere huset. Det er noe som ikke trenger å være så vanskelig, selv om det krever litt tid, så vel som forberedelser før man setter i gang.

Om man bor i et eldre hus som ikke er blitt renovert, kan det være lurt å tenke på en større aksjon som innebærer at man samtidig bytter ut den eldre fasaden, kle det hele i semipernabel folie, og slik slå to fluer i en smekk.

Om man bor i en nyere bolig kan det være fordelaktig å begynne med å etterisolere loftet. Den som bor i murhus har også flere muligheter til å etterisolere, og til å skape et bedre og varmere inneklima for den kalde årstiden, så vel som behagelige temperaturer inne på somrene. En av de billigste og vanligste metodene er å feste brannhemmet isopor på utsiden av den stående strukturen. Denne kles deretter med et finmasket nett som festes med barduner, for så å dekkes med et nytt lag murpuss.

Hva bør man tenke på før man tar steget?

Mye av det som er beskrevet over er ting som man kan gjennomføre på egen hånd, om man har tid til overs, og ikke er forbannet med ti tommeltotter. Det bidrar selvfølgelig til å holde kostnadene nede. Uten å lyve kan man si at dette er en større aksjon, som krever en viss planlegging, både med hensyn til materialvalg og gjennomføring, men det er ikke en aksjon som er teknisk kompleks eller krever direkte fagkunnskaper, selv om litt erfaring med tømring eller snekring ikke er å forakte.

Den viktigste tekniske hindringen som man må ta hensyn til, er at man sikrer en underlufting, eller at man tar hensyn til at strukturen får puste. Om man ikke gjør det, kan man få råteskader, eller til og med fuktskader eller mugg på innsiden av boligen. Dette er den største ulempen når man bruker isopor. Murhus «puster» nemlig også. Siden veggen som regel er den kaldeste delen av rommet, tar denne til seg fuktighet, som vanligvis langsomt beveger seg gjennom veggen til den kaldere utsiden.