Alle typer materialer som brukes for konstruksjon, og spesielt de som skal isolere, eller avgi varme, har en standardisert verdi for hvordan de slipper gjennom energi. Blant de beste lederne finner vi sølv, og deretter, mer vanlig i bruk, kobber. Blant de beste isolatorene som vi kjenner til, ranker vanlig glassfiberull og Styropor ganske høyt, og 
alt som er bedre enn de to er som regel ganske dyrt, eller enda dyrere romfartsteknologi. Midt imellom finner vi gode isolatorer, som treverk eller pore-betong, eller dårlige isolatorer, som forskjellige typer stein, eller ren betong. Vanlig kobber, som vanligvis ikke er ren kobber, leder opptil 3 000 ganger bedre, enn vanlig isolasjon.
Så hvordan beregner man varmegjennomgang eller “U-verdi”?
Varmegjennomgang settes sammen av flere faktorer, og den ene er tykkelsen på materialet. Den andre faktoren er hvor mye varme dette materialet i snitt kan lede, noe som det finnes standard lister og tabeller for. Formelen som da blir til gir oss lederegenskapene til en flate på en kvadratmeter, hvor varmeoverføringen til denne flaten er oppgitt i Watt per sekund, delt på arealet som multipliseres med temperaturforskjellen mellom rom A og rom B, uttrykket i Kelvinskalaen. Glassfiberull som er 100 mm tykk, leder for eksempel i snitt 0,24 W/(m²K). 
Når man har gjort seg kjent med skalaen, og hva tallene faktisk innebærer, begynner man også å tenke mer over hvilke materialer man skal bruke når man pusser opp.
En slik beregning er også nyttig om man vurderer å bytte ut varmeanlegget i en bolig. Om man har tabellen for materialenes gjennomsnittlige lederevne, kan man også lett finne ut hvor stor flate disse dekker, også om det vanligvis er snakk om kompositorisk materiale. En enkel metode for å skalere ny oppvarming.