Isopor er et materiale som egner seg fremragende for å etterisolere gamle murbygg, men det har noen haker ved seg. Den største er kanskje at materialet ikke puster. Om man gjør noe feil, er det meget mulig at man samler fuktighet i veggen, som ikke har noe sted å gå. Det kan føre til at denne fuktigheten renner ut 
på veggens laveste punkt, for eksempel i kjelleren, eller det kan føre til at det dannes våte områder andre steder i huset.
For å kompensere for denne ulempen, så vel som å forebygge den, finnes flere strategier, som kan anvendes ettersom det er nødvendig.
En mulighet er å legge inn områder i isoleringen som er dispersjons-åpne. Man kan bruke et pustende materiale for å fylle ut glipene mellom platene, slik at fuktighet har en alternativ rute. En dispersjons-åpen isolator er for eksempel en kalk-murpuss med en stor andel ekspandert perlite, en porøs sten med gode isolerende egenskaper, som samtidig puster. Hovedårsaken til at man ikke kun bruker murpuss med perlite for å isolere hus, er at materialkostnadene gjerne blir doblet, så vel som at man må bruke mer tid på arbeidet.